I kveld er kvelden før i morgen. Og i morgen er morgenen da Oslo skal forsvinne bak oss og verden skal komme nærmere. I morgen er "dagen" vi skal vente i 23 timer i Sao Paulo, etter sikkert minst 15 timers reisetid fra Oslo. I morgen er starten på et langt maraton uten søvn før vi når Bolivia, og Casa Alianza, og endelig er hjemme. Hjemme? Jeg vil si at når man bor et sted så lenge som 2 måneder blir det et slags hjem. Jeg skal hjem. Men det blir jo litt feil også, for hjem er også på rønningen, for ikke å nevne all-time-high utgaven av hjem, på kolsås. Hjem er der ditt hjerte er. Jeg, kroppen min, er hjem. Forstår dere problemet? I år er et hjemløst år, men samtidig et år fullt av hjem. Det spørs hvordan man ser det.
Hvor vil jeg med dette? Jeg aner ikke. Alt jeg vet er at om 12 korte timer sitter jeg på flyet. Hvis alt går som det skal. Og det gjør det jo. Sant? Fy søren, nå er jeg gira.
Nå kom jeg plutselig på den dype, fine avslutningen på "hjem-avsnittet". Jeg visste det var en mening bak kaoset. Mitt hjem dette året er Team Kåffa. Det består ikke av fire vegger, men 12 fantastiske personer. Når jeg er med teamet er jeg hjemme. Uansett hvor jeg er. Det er det som er så trygt med å reise. Jeg har liksom med meg huset mitt.
Catcha dere symbolikken?
Hei! Trodde jeg rakk å ringe deg før du dro for å si hade, men jeg fikk bare "du, Du, DU!" i telefonen, hvis du skjønner! Håper reisen gikk bra, og så snakkes vi på skype når vi begge har tid! Gleder meg til å høre hvordan hagen din er... ;) Catcha du symbolikken??
SvarSlettjapp, vi må absolutt snakkes på skype :)
SvarSlettnår jeg kommer helt til bolivia blir det enklere og mer tid!
jeg catcha hagen :) den tar vi!