Nye sprell på Rønningen f****h**s****

Mitt livs mest innholdsrike måned var ikke januar 2010. Men med god fantasi, tålmodighet og lav terskel kan man alltids skrape sammen det minst kjedelige som har skjedd den siste tiden.

Friiiiedriiiich. Tysk har overtatt spanskens posisjon, ihvertfall for noen av gutta.

Jeg har fått jobb på lukket avdeling for psykosebehandling, Rehab 1, på Gaustad sykehus.

Det er godt å være med team igjen, og Vegard er fortsatt den skarpeste presten i skuffen.

Jeg har fått lampe over sengen på rommet, etter 5 måneder med gjentatt klaging.

Frivillig arbeid hos Blå Kors en gang i uken gir uventede ekstragoder - sist uke en pose med vaskepulver. Gratis, fordi pakken var litt skrukkete.

Kåffastua har endelig blitt varm, etter at Rønningen i flere uker nektet å skru på ovnene.

Feite. Resten av måneden faller vel under kategorien "uinteressant for de fleste".

Back on track

Etter et langt og godt opphold i det store utland, tett etterfulgt av et kort, men dog så hyggelig opphold i hjemmet er Rønningenlivet nå tilbake der vi en gang slapp taket i oktober. Det viktigste av alpakkaull, tannbørster, bukser, vaskepulver og elektronikk er nå trygt plassert i skapene, og vi forbereder oss på sprengkulde og interessante linjeaktiviteter.

Det føles som om vi nettopp låste døra til rommet og la Rønningen bak oss med Bolivianske eventyr i vente. Og nå er vi plutselig tilbake. Tannglasset stod i skapet der jeg satte det. Lampa i hjørnet har ikke flytta seg en centimeter. Alt er som det var.

Huff, så wannabe interessant jeg var nå. For et blogginnlegg. Jeje. Dere får unnskylde den påtatte kreativiteten.

Uansett. Vi er tilbake på Rønningen. I levende live, klare for nye sprell.