Økonomi og transport. Og søndag.

God morgen, ettermiddag eller kveld. Buenos dias, tarde o noche.

Enda en søndag på casa. Klær er blitt vasket, frokost er fortært. Halve teamet har besøkt et treningssenter som for anledningen var stengt. Erik, Rebecca og Ann Helen (de to siste er volontører) har handlet jubileumsmiddag til 260 bolivianos, som per dags dato tilsvarer noe sånt som 206 NOK. Håkon har bursdag i dag (hurra!) og det skal feires med et godt tacomåltid til 13 pers. Blant de av dere som er husmødre eller på en eller annen måte utfyller en slik funksjon vil jeg tro at jeg ikke møter stor motstand hvis jeg sier at dette er relativt billig. Helt ok, liksom.

I går kveld feiret vi Sofie med et bedre restaurantmåltid. Vi valgte å kline til, gå på en av de dyrere restaurantene. Jeg endte opp med Crepe con Pollo, kylling i crepe, en slags pannekake, med broccoligrateng og pommes frites. Herligheten ble skyldt ned med cola og regningen endte på 50 bol inkl tips. 40 NOK.

For de sparsomme kan jeg foreslå fireretters middag for 14 bol, 11 kroner. Er man i det rause hjørnet slenger man på en uendelig mengde cola og uforstandig mye tips og havner på 20 bol, vel 16 kroner.

Matpengene fra Rønningen på 44 kr per dag BØR rekke langt. Dessverre finnes verdens beste smoothie til 19 bol bare et vanvittig langt steinkast unna, og iskald cola i kiosken på casa (selvbetjent, 7,5 meter fra sofaen) til 4,5 bol blir ofte umenneskelig fristende.

Gåing i høyden er gøy, men slitsomt. Motbakkene ligger tett som hagl. Når 5 stk kan ta taxi hjem fra supermarkedet for 80 øre per pers istedenfor å gå 40 høydemeter og attenhundreogørten lengdemetre på 15 min blir fristelsen ofte for stor.

Motorisert transport i La Paz er et kapittel for seg. Man har fire (fem) valg. (Definisjonsspørsmål):

• Micro. Dette er, på tross av navnet, de største bussene man kan ta. Stilen er antikvarisk, rust(ikk) og sjarmerende. Amerikanske skolebusser fra 50-tallet, som på et gitt tidspunkt ble gitt som veldedighet da de ble for dårlige for amerikanske, flate, rette veier. De ble sendt hit og opererer nå mellom 3200 moh og 4060 moh. Småkriminaliteten er skyhøy ombord på disse bussene, og bremsene er dårlige. Misjonsalliansen anbefaler oss å unngå disse på vei NED fra El Alto. (Til informasjon: Denne reisen medfører 700 høydemeter nedover) Til gjengjeld koster dette alternativet under 1 bol (80 øre).

• Minibuss er et godt alternativ. Koster mellom 1 og 1,5 bol. En typisk minibuss er en Toyota Hiace fra tidlig 90 tall (hvis du er heldig) og har 12-15 sitteplasser. Da er ikke ståplassen medregnet. Hyggelig og intimt, med mange spennende lukter. Definitivt ikke beregnet på nordmenn over 1,70. Mye glede og latter har blitt utvekslet mellom bolivianere på en halvannen meter og oss hvite på opp mot to meter. Hygge!

• Trufi. 5-seters personbiler, kjører i rute. Koster typisk 3 bol. Mange går på en smell når de greier å sikre seg forseteplassen og ler hånlig av de tre som må presse seg sammen baki. Plutselig skal tredjemann inn på forseterekka, og man havner selv oppå girspaken med et intenst håp om at turen blir kort.

• For de som har tatt med seg spanderbuksene til La Paz er Taxi utvilsomt et godt alternativ. Prisene varierer naturligvis, men et kvarters kjøretur koster typisk 20 bol. Da har man bilen til disposisjon. To stk i forsetet, og 5 i baksetet? Ingenting er umulig. Om man blir stoppet av politiet? Ikke så lenge vognkortet er i orden eller taxisjåføren har 20 bol i baklomma. Ps. Ikke bli for glad i bilbelter før du drar til Bolivia.

• Siste alternativ er pirattaxi. Dette er ikke et alternativ med mindre man har med seg minst et par-tre tøffe gutter som tør å krangle med menn med kniver. Pirattaxi er som i Norge. En smule risikabelt. Det er som regel her man blir ranet de gangene det skjer. Et godt alternativ for de som søker spenning i hverdagen, er spontane og liker overraskelser.

Det er klart det er billigere i Bolivia.