Nå sitter jeg i sofaen i resepsjonen på Hotel Matiz, flyplasshotellet i Sao Paulo. Den samme sofaen som jeg skrev det første Sør-Amerikanske blogginnlegget fra den 14. oktober 2009. Om en time drar vi for å sjekke inn, og da har vi one way ticket til norge.
De siste dagene har vært spennende. Ilha Grande - en fin, men kanskje noe oppskrytt øy. Turistifisert. Flere nordmenn enn på kanariøyene i påsken. En av de norske grupperingene var til og med der for å feire bryllup. Så, for første gang på 2 og en halv måned måtte vi passe på hva vi sa om folk vi så rundt oss. Sannsynligheten for at de var norske var tilstedeværende.
For å slenge inn et lite klageavsnitt kan jeg jo informere de interesserte om at kløing er djevelens oppfinnelse. For første gang i livet har jeg reagert på solbrenthet med heftig, heftig kløe. Sånn at du ikke orker å stå, liksom, at man snakker stykkevis og delt. Fyttirakkern. Siste "anfall" kom på bussen i natt. Trodde jeg skulle få klaustrofobi av å tenke på at jeg ikke kom til noe apotek før bussturen var ferdig om 3 timer. Én god ting har det kommet ut av det, da. Jeg har blitt en racer på snille banneord.
Nei, men fra alvor til spøk. Nå skjer det. Jeg er så klar for Norge at det kribler i kroppen. Ribbe og pinnekjøtt venter på middagsbordet i en julepyntet stue. Tynne laken i klamme rom skal byttes ut med min egen, kjæreste dundyne. I et iskaldt soverom. Stereoanlegget mitt skal ikke stå stille ett sekund. Et eget bad! Et helt soverom, bare for meg selv. Snø! Også gleder jeg meg som en unge til å kjøre bil. (Pappa: Den neste uken har dere i realiteten bare én bil)
Kjære, kjære Norge. Nå kommer vi.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar